Change the World Tour er på veien igjen. Tidlig oppe, faktisk, for avreise til Kirkenes. Flyet gikk før 0700 og det kjente vi, for å si det sånn…Vi må innrømme at vi var noe tafatte da bagasjen kom
Men heldigvis var det dette som møtte oss på hotellrommet:
For en fantastisk gest fra hotellets side: Frokost på rommet allerede da vi ankom og uten å be om det! Made our day!
I og med at vi er i Kirkenes, var det ikke til å komme utenom: Vi bare MÅTTE se grensen til Russland!
Den gule stolpen er norsk side, den rød og grønne; Russisk side. Ganske spesiell følelse å stå så på grensen. Det var satt opp telt og brakker for å motta alle flyktingene som kommer i disse dager. Det var ingen som kom da vi var der, men noe var litt overraskende…
Det var mange deponerte sykler. Russerne tillater ikke at noen går over grensen. Alle må rulle. Og i og med at ikke flyktingene har bil selvfølgelig, må de kjøpe en sykkel og sykle over. Dette medfører jo en del problemer, siden ikke alle kan sykle…
Fra grensen dro vi til vakre Jarfjord. Du skjønner hvorfor, ikke sant?
Slutt på sightseeing etter Grensemuseet. Sterkt å oppleve våpnene som ble brukt under 2. verdenskrig.
Etter vaffelspising og en ganske nær opplevelse, kjentes det som, med krigsårene her i nord, dro vi til Samovarteateret og traff en fantastisk gjeng mennesker. De jobber med grenseområder, naturlig nok, og drar til mange områder i utlandet for å spille teater. Imponerende at et lite friteater i Kirkenes, søker ut i verden!
Litt finjusteringer måtte til i dag og: Røde moderne stoler eller oransje 70-talls møbler? Hmmmm….
Her er det deilig vinterføre og det er godt å se denne her igjen. Ikke så mange som kan sparke i Oslo-området. Men her er det flere!
Middagen kan jo ikke bli noe annet enn Kongekrabbe. Det var godt det!
Klare for å møte Kirkenes. Sterke readinger og flotte møter. Et lyttende, tilstedeværende publikum. Utrolig fine folk. Takk til hver og en som kom. Det ble de røde stolene, da. Takk for at dere var så tøffe og turte komme opp å være nøkkelpersoner.
Legg igjen en kommentar